Fritt oversatt fra Eivid Still, "Hva er en femfemma?" skrevet i januar 1993.

KORT HISTORIKK
Den internasjonale 5.5m klassen oppsto etter 2 verdenskrig som en erstatning for den tunge og dermed dyrere 6 meteren. Klassen ble akseptert av IYRU i 1949, og debuterte som olympisk klasse i 1952. I 1968 deltok den for siste gangen i Olympiske leker.
Fra 1953 konkurrerer 5.5m om den Skandinaviske Gullpokalen, som ble donert av NJK, Helsinki. Dessuten arrangeres EM og VM.

UTSEENDE
5.5m er en klassisk vakker båt. Det sørger regelen for, gjennom først og fremst å kreve at skroget ikke skal ha noen konkaviteter over vannlinjen. Dessuten bestemmer måleregelen en minimumsbredde  på 1.90 m, et minimumsfribord på gjennomsnittlig 0,628 m og en maksimal dybde på 1,35 m. Generelt sett lønner det seg ut fra et fartspotensiale å holde seg til disse grenseverdiene.

Båtens deplacement, inklusive rigg, skal ligge mellom 1,7 m3 og 2,0m3. Reglene for seil og rigg gir en partialrigg med ikke-overlappende forseil. Tre symmetriske spinnakere kan finnes om bord, og to av dem kan være vesentlig bredere enn hva vi er vant med fra andre klasser. Arealet av fokk og storseil skal ligge mellom 26,5 m2 og 29 m2

MÅLTALLSFORMELEN
Navnet 5.5mR henspeiler på at båten skal måle høyst 5.5 meter etter følgende formel, hvor L = beregnet lengde,  S = seilareal  og D = deplacement.

Den beregnede lengden er ikke båtens totallengde, men hensikten er att L skal være et mål på båtens seilende lengde, dvs lengden av den lengste bølgen båten skaper ved seiling. For å finne L bestemmer  vi først et plan 82,5mm over båtens flytende vannlinje. Der dette planet skjærer forstevnen plasserer vi den forrere omfangsstasjonen  FGS. På samme måten bestemmer vi den aktere omfangsstasjonen der planet skjærer akterstevnen. Avstanden mellem FGS og AGS  måles deretter opp, og betegnes L1. Den beregnede lengden L  er summen av L1 og mål tatt i FGS og AGS, som beregner fyldigheten av skroget i disse posisjoner. Konstruktørens oppgave blir dermed, etter at han først har bestemt verdien av L (og dermed L1 samt fyldigheten i FGS og AGS) å tegne raskest mulige skrog mellom disse omfangsstasjoner, mens han samtidig holder oppmerksomheten på deplacementet D.

De kombinasjoner av lengde, seilareal og deplacement som konstruktøren kan velge, fremgår av fig 2

På den vannrette aksen har vi vekten i kilo, på den loddrette seilarealet i m2, og de skrå linjene angir den beregnede lengden L i meter. De fleste går i dag inn for et maksimalt seilareal på inntil 29m2. Hvis vi da vil ha en båt med god akselreasjon og gode surfegenskaper, kan man velge en båt med lite deplacement. Helena ( Sjøsenteret NOR 48) fra år 1986 hadde 1800 kg, men da blir den målte lengden bare 7,66 m, som ikke gir så gode kryssegenskaper i mellomvind og i friskt vær. Vi har også vesentlig  mindre bly i kjølen i denne lette båten, sammenlignet med en tyngre. (NOR 48 ble siden justert noe, ved at vekten ble økt til 1896 kg, og L øket til 7,723)

I motsatt ende finner vi Kong Olavs gamle båt, Norna XII (NOR 46)  med nærmest maksimalt seilareal, 28,9 m2, med dertil hørende lengde 7,85m. Det gir en tung båt med deplacement 2030 kg, nær det maksimale 2050 kg.

Går vi litt ned på seilarealet kan vi gi båten mer lengde som for Vinnie (Jibbi NOR 53) . Da får vi en båt som har gode hardvindsegenskaper, spesielt på kryssen, men som savner litt power i lett vær.

Ifølge de målebrev jeg har sett har dagens nye båter maksimalt seilareal og en målt lengde mellom 7,70 og 7,80. Det gjelder både for den Lexcen konstruerte Kamber , og for den Murray konstruerte Carmen.  Det samme gjelder også for de søsterbåtene som jeg har tegnet, Addam (NOR 67), Sindbad  og Zorina.

Men en viss kombinasjon av seilareal, lengde og deplacement gir ikke nødvendigvis en båt med de gode egenskaper vi forventer oss. Til det trengs det at kjøl, ror og skrog har den utforming som gjør at vår båt gjør minst mulig motstand, med størst mulig sidekraft både i lett og friskt vær, i smult farvann og i sjøgang, på kryss og på lens. Dertil trenger man en rigg som er bygd etter regelens minimumsvekt, gode beslag, utmerkede seil osv.

KJØL OG ROR
Den raskeste og mest synlige utviklingen innom de ulike konstruksjonsklassene har skjedd i utformingen av kjøl og ror. Det ser vi både blant havseilere, 6m, 12m og i de nye Americas Cup båtene. Også i 5.5m klassen har en utvikling skjedd. Det har blitt eksperimenter med upside down kjøler, bulbkjøler og vingekjøler. En del av de erfaringer man har gjort seg i andre klasser, kan anvendes på 5.5m. Men vi bør ha i tankene at 5.5m ikke har en dyp finnekjøl slik som mange andre konstruksjonsklasser. Ei heller er kjølen like grunn som hos 6m eller 12m. derfor kan ikke disse klassers erfaringer brukes direkte på 5.5m

I mange klasser har rorets areal øket slik at roret gir en del av den sidekraft som man trenger på kryssen. Denne tendens finner man også innenfor 5.5m klassen. Samtidig bør man også se på kjølens størrelse, form og plassering.

De nærmeste årenes utvikling innenfor 5.5m klassen kommer ikke til å berøre det som er over vannlinjen, men kommer til å fokusere på kjølens og rorets utforming. Her finnes det en hel del å utforske og forbedre.

 

Pietarsaari, 13.01.1993

Eivind Still

Les litt om de forskjellige 5.5 klassene: